Hopp til hovedinnhold
Rolf Sørensen

Rolf Sørensen

ALBEDO

Forandring


Jeg erfarte at det ofte har seg slik at de beste bildene blir til i nærheten av der jeg bor. Nær hjemmet finner man enklest fram til den lettheten i sinnet som frigjør skaperkrefter. Det har vel noe med trygghet å gjøre antar jeg. Likevel levde jeg i eksil. Jeg var i opposisjon til naturen i hjemmemiljøet og den slags samfunnsmessig organisering som valser en bufast til korset i bakken. Her var hav og en høy himmel. Bevares. Men drømmene og uroen om det jeg ante kunne oppdages andre steder, satt meg i en bevegelse som først er i ferd med å roes i disse tider. En politisk oppvåkning kom når jeg forstod at innholdet i det konservative borgerskapets æreskodeks var tuftet på en beundring av egne fordommer. Jeg skrev i en tidligere blogg om "Cappelens furutrær" og om at å finne dem var en måte å finne et større liv på. I midten av åttitallet dro jeg på urskogsleting etter tips fra svenske og finske naturfotografer. I Broderlandet fant jeg stedet jeg hadde lett etter, et lite urskogsreservat i Dalarne. Da det nærmet seg Midtsommarafton, pakket jeg i årevis telt og fotoutstyr, skrudde opp Mahlers 4. Symfoni og ble borte. Toyotaens store hjul hadde begynt å rulle, og jeg måtte bare følge på. Jeg hadde en skog som ventet på meg. Der inne hvilte jeg mellom røde furuer og hørte flokker av flaksende konglebit fløyte seg gjennom tretoppene. Med lukkede øyne hadde jeg beste utsikten.

Senere kom jeg i kontakt med Finland og det "finske". Det som var "ur" i Sverige var mye mer "ur" i Finland. Øst for Finland hviler det store, russiske riket. Det er enda mer mystisk og "ur" enn Finland igjen. Forvirring. Verden hadde åpnet sine skoger i så svære doser at jeg forsto at skogene har ingen grenser. Hadde Cappelen hatt en Toyota Hi Lux, ville han emigrert til Finland och dom Stora Skogarna for å fylle lerettet med norsk furu. Det vedder jeg mer enn en god flaske og en sigar på. "Den finske måten" var rar. Finsk naturfotografi var tydelig inspirert av maleriene til Axel Gallèn, musikken til Sibelius, men først og fremst det mektige nasjonaleposet Kalevala. Finsk natur var så storslagen at det nesten ikke var plass til fugler og dyr. Og absolutt ikke mennesket. Jeg fant ut at jeg visste så mye om natur og så lite om mennesket at det var
på tide å snu igjen.
 


Foto: Rolf Sørensen ©Rolf Sørensen

Bilde av min kone. Bildet er satt sammen av portrettet hennes, en eng prestekrager
fra Enersberg i Sverige og russisk urskog.

 

Kamera:          F3, Nikon D 800. Analogt og digitalt.
Optikk:            Nikkor 400/ 5,6 + Zeiss 85/ 1,4
Blender:          Diverse
Lukkertid:       Diverse

 

 

 


Foto: Rolf Sørensen ©Rolf Sørensen

Isis, datteren vår, og venninnen Maya løper med ballonger. Storesand på Hvaler.

 

Kamera:          Nikon D 800
Optikk:            Carl Zeiss 85/1,4
Blender:          11
Lukkertid:        1/ 125 sek

 

 

 


Foto: Rolf Sørensen ©Rolf Sørensen

Et bilde sammensatt av Manhattan New York og hoveddøra fra Purala Finnetorp.
Finnskogen. Døra er laget på 1700 tallet. Altså i tiden da hestene snublet seg
gjennom gjørma i det som skulle bli Verden.

 

Kamera:         Nikon D 200 + Nikon D 800
Optikk:           Nikkor 35/ 2,0 + Carl Zeiss 85/ 1,4
Blender:         Forskjellige
Lukkertid:      Forskjellige

 

 

 


Foto: Rolf Sørensen ©Rolf Sørensen

Antiklimaks. Skogen brenner. Urskogen forsvinner. Jeg hadde drømt lenge om å få
tatt bilder av en "fet" skogbrann. Så i juli 2014 eksploderer en fjellside dekket av
skog i Sel kommune.

 

Kamera:        Nikon D800
Optikk:          Nikkor 80-200/ 2,8 Zoom
Blender         6,3
Lukkertid:     1/ 800 sek.

Kommentarer

Fantastisk å endelig få lese

Fantastisk å endelig få lese en blogg fra deg! Ser fram imot fortsettelsen; dine tanker og dine bilder! :)

Jo da, jeg kommer etter... .

Jo da, jeg kommer etter... . Takk skal du ha